Spørsmål og svar: Legemiddelavtale

En legemiddelavtale inngås mellom veterinær og produsent. Produsenten kan gjennom avtalen få utlevert legemidler for behandling av egne dyr ved bruk av medhjelper(e).

Det gjelder følgende:

• Produsenten (driftsansvarlig) må ta kurset ettersom denne personen har ansvaret for drifta i sin besetning og skal kjenne til regelverket for bruk og oppbevaring av legemidler. Det er derfor ikke tilstrekkelig at kun ansatte hos driftsansvarlig har tatt kurset, selv om det er disse som utfører behandlingen.
• Alle som skal utføre medisinering som beskrevet i en legemiddelavtale må ha gjennomført og bestått kurset «Ansvarlig legemiddelbruk i husdyrproduksjonen». Dersom det er flere ansatte, må hver enkelt ta kurset.

Om det er flere ansatte hos produsenten så kan du skrive i avtalen hvilken person som har formell kompetanse (har gjennomført og bestått kurs) og som har fått praktisk opplæring av deg.

Nei. Systemet støtter kun én diagnosekode per avtale. Dette er viktig ettersom diagnose, legemiddel og mengde skal knyttes direkte til én spesifikk diagnosekode og behandlingssituasjon. Det er derfor nødvendig å opprette separate avtaler for hver diagnose.

Siden hver avtale må ha én definert diagnose, må også mengden av legemiddelet registreres separat per avtale, selv når samme preparat brukes på flere diagnoser/avtaler. Dette er fordi diagnose, legemiddel og mengde skal være direkte knyttet til én konkret avtale og én behandlingssituasjon.

Dersom veterinæren for eksempel forskriver ét hetteglass Penovet à 100 ml, og denne er ment å dekke to ulike avtaler/diagnoser hos produsenten, anbefales følgende praksis:

• Veterinæren fordeler volumet mellom avtalene basert på faglig vurdering og forventet bruk, for eksempel:
  • Avtale A: 60 ml
  • Avtale B: 40 ml
• Hensikten er å angi riktig mengde legemiddel produsenten har til rådighet innenfor hver avtale.
• Når produsenten senere registrerer faktisk bruk per diagnose, vil det digitale legemiddelregnskapet vise hvor mye som er brukt innenfor hver avtale.
• Dette gir grunnlag for avstemming ved avtaleslutt, og ved avslutning eller fornyelse av avtalen kan veterinæren vurdere om fordelingen har vært hensiktsmessig og justere volumet i neste avtaleperiode basert på rapportert bruk.
• Dersom det er to avtaler i en besetning med ulik varighet, må veterinær avstemme mengde ved den første avtalens avslutning mot den andre avtalen.

Nei. Det er kun avtaleveterinæren – altså den veterinæren som faktisk inngår legemiddelavtalene – som må ha gjennomført kurset «Ansvarlig legemiddelbruk i husdyrproduksjonen». Kurset er et krav for å kunne inngå avtaler og skal sikre at veterinæren kjenner systemet og kravene som stilles til produsenten.

Veterinærer som ikke inngår legemiddelavtaler, trenger ikke ta kurset. Det er også verdt å merke seg at Dyrehelseportalen per i dag ikke har en løsning for at flere veterinærer kan ha tilgang til samme avtale. Opprettelse, evaluering, avslutning og fornyelse av en legemiddelavtale kan derfor ikke gjøres på vegne av en annen veterinær, men må håndteres av avtaleveterinæren selv.

Nei. Legemidler som rekvireres til en avtale skal oppbevares i den besetningen som avtalen gjelder for, og avtaleveterinæren har ansvar for opplæring om riktig oppbevaring i den aktuelle besetningen.

Det er derfor ikke adgang til å etablere et fast felles legemiddellager for flere produsenter. Legemidlene skal følge hver enkelt avtale og hver enkelt produsent, og inngå i deres digitale legemiddelregnskap.

Legemiddelavtaler forutsetter at produsenten er medlem av en husdyrkontroll, for eksempel for sau betyr dette Sauekontrollen. Dette gjelder selv om du har svært få dyr. Medlemskap og bruk av en husdyrkontroll gir produsenten løpende oversikt over egen besetning og gir et godt grunnlag for daglige og langsiktige driftsbeslutninger. Det er derfor en forutsetning at produsenten er medlem av en husdyrkontroll.

Velferdsportalen for sau (DVP sau) er knyttet til et obligatorisk dyrevelferdsprogram, som blant annet krever:

• gjennomført obligatorisk nettkurs, og
• besøk av veterinær som kartlegger og dokumenterer dyrevelferden i besetningen.

Dyrevelferdsprogrammet er obligatorisk for alle sauehold med mer enn 30 vinterfôra sauer, men det er også mulig å delta frivillig for produsenter med færre enn 30 vinterfôra sauer.

Når en produsent står med «Ingen status» i Velferdsportalen, betyr det at besetningen ikke er innrullert i dyrevelferdsprogrammet, ofte på grunn av lavt dyretall eller manglende oppfyllelse av kravene. I slike tilfeller er ikke forutsetningene for inngå legemiddelavtale tilstede.

Bakgrunnen for kravet er at legemiddelavtaler innebærer at veterinæren overlater deler av behandlingsansvaret til produsenten. Dette forutsetter dokumentert kompetanse, systematikk og veterinærfaglig kartlegging av dyrevelferden, slik DVP sau er ment å sikre. Når dette ikke er på plass, kan det derfor ikke inngås legemiddelavtale.

Nei, dette regelverket er kun initiert og drevet av husdyrbransjen i samarbeid med Den norske veterinærforening. Mattilsynet har ingen rolle i utarbeidelsen av krav og kontroll. Systemet skal gjøre håndtering av legemiddelavtaler enklere og mer enhetlig. Når avtalen er riktig opprettet og fulgt opp i det digitale systemet, risikerer produsenten ikke KSL-avvik, selv om avtalen gjelder andre diagnoser eller dyregrupper enn de som er beskrevet i den faglige normen.

Systemet krever at produsenten fører digitalt legemiddelregnskap (DLR) og har gjennomført kurset «Ansvarlig legemiddelbruk». Produsenten må ha godkjent status i både KSL og DVP-systemene, samt være medlem i husdyrkontrollen for aktuell dyreart. Produsenten må kunne dokumentere opplæring i legemiddelbruk, og legemidlene oppbevares trygt og riktig. KSL-revisor kontrollerer at kravene på sjekklista er oppfylt under revisjonsbesøk.

Som produsent er det ikke et krav at man skal ha legemiddelavtale. Det er heller ingen rettighet å få opprettet en legemiddelavtale. Om man ikke har legemiddelavtale setter produsenten «Ikke aktuelt» ved utfylling av egenrevisjonen hos KSL.

Nei. Selv om du som produsent oppfyller alle kravene for å inngå en legemiddelavtale, kan allikevel din veterinær velge å ikke inngå en avtale med deg.

Fra 1. mai 2026 vil KSL-revisorer føre avvik på KSL-revisjoner dersom produsenten ikke følger opp systemet, eller det er legemiddelbruk i besetningen som skulle vært registrert som legemiddelavtale i det digitale systemet. KSL revisorene sjekker produsentens kravoppnåelse og oppfølging av systemet. KSL revisorene har ingen rolle eller myndighet overfor veterinærene som har inngått avtalen med produsenten.

Purker i en purkering eies av navet, men selve behandlingen skjer som oftest i satellittbesetningen. Siden det er satellitten som gjennomfører behandlingen og oppbevarer legemidlene, er det også mest korrekt at satellitteieren registrerer legemiddelbruken som faktisk skjer i satellitten. Dette forutsetter at satellitten har nødvendige tilganger, kurs og oppfyller kravene som gjelder for bruk av legemidler. Satellittene må også være medlem i Ingris.

Dyrehelseportalen har per i dag ingen løsning for at flere produsenter (nav og satellitt) kan registrere på samme produsentnummer, og registrering kan derfor ikke gjøres på vegne av en annen besetning. Dette må løses ved at legemiddelbruk føres av den aktøren som faktisk behandler dyrene.