Norge rapporterer hvert år klimagassutslipp til FNs klimapanel. I 2025 ble det oppdaget at utslippene av enterisk metan fra sau har vært beregnet for høyt. Nye beregninger, med virkning tilbake til 1990, viser at gjennomsnittlig utslipp nå er beregnet til 9,57 kilo metan per sau, mot tidligere rundt 13 kilo. Dette betyr en nedjustering av utslippene med hele 28 prosent.
– Sauen har hatt stempelet “klimaversting” i norsk husdyrproduksjon. Riktigere beregninger nyanserer dette bildet. Forhåpentligvis kan vi nå i enda større grad fokusere på alt det positive med sauen. Den bidrar til landbruk over hele landet, produserer næringsrikt kjøtt og opprettholder biologisk mangfold i norsk utmark.
– Samtidig må næringa fortsatt fokusere på lavere utslipp både totalt og per kilo kjøtt, både fordi klimautfordringene krever det og fordi det er avgjørende for næringas legitimitet, mener Siv Heia Uldal. Hun er leder for Fagtjenesten for ull, i Animalia.
Siv Heia Uldal leder Fagtjenesten for ull i Animalia.
Spiser mindre - slipper ut mindre metangass
Den viktigste forklaringen er at man tidligere brukte en for lav omregningsfaktor fra fordøyelig energi til bruttoenergiinntak. I de gamle beregningene ble 43 prosent lagt til grunn, mens nye beregninger viser at riktige tall er 65 prosent for voksne dyr og påsettlam, og 68 prosent for slaktelam. Dette er hovedårsaken til at utslippene nå er justert ned.
En høyere fordøyelighet betyr at sauen i praksis spiser mindre fôr en tidligere antatt, og dermed slipper ut mindre metangass som følge av det.
Kjønnsfordelingen har betydning i beregningene
I tillegg er det gjort andre viktige endringer i modellen. For voksne dyr tar man nå hensyn til at om lag 96 prosent av dyrene over ett år er søyer og bare 4 prosent værer, i stedet for å bruke et gjennomsnitt basert på en tenkt 50/50-fordeling. Det gir lavere beregnet energibehov til vedlikehold og dermed lavere utslippstall, av den enkle grunn at hanndyr generelt er litt tyngre enn hunndyr, og dermed har høyere utslipp av metangasser.
– Også metanomdannelsesfaktoren for påsettlam er justert. Denne er satt ned fra 6,7 til 6,5 prosent, i tråd med IPCCs anbefalinger for dyr med et tørrstoffinntak over 0,8 kilo per dag, noe som gjelder de fleste norske påsettlam, forklarer Heia Uldal.
Lavere totale utslipp fra jordbruket
Samlet har endringene gitt et beregnet utslipp av enterisk metan fra sau som er 28 prosent lavere enn tidligere antatt.
For jordbruket totalt betyr det at utslippene av enterisk metan er 4,8 prosent lavere enn det som tidligere var rapportert.
– Det er grunn til å anta at utslippstallene fra sau fremdeles er noe høyere enn det som er reelt. Tall fra Sauekontrollen viser at lam i snitt slaktes før de er fem måneder. Hvis man tar hensyn til at nesten alle hanndyr er slaktet ved 5 måneders alder, vil det gi enda lavere utslippstall. I tillegg går sauen på godt beite store deler av året.
– I dagens beregningsmetoder tar man ikke hensyn til fôrkvaliteten. Det er forskning som viser at drøvtyggere slipper ut mindre metangass når de går på godt beite enn ellers. Det hadde vært interessant om man i fremtiden finner metoder hvor man hensyntar dette, mener Heia Uldal.