Registreringer tyder på bedre velferd – selv om antall avvik øker i dyrevelferdsprogrammet for svin

Andel produsenter som slakter flere enn ti gris i året og deltar i Dyrevelferdsprogrammet for svin (DVP svin) har holdt seg stabil de siste årene på rundt 94 prosent. I 2025 hadde 95 prosent av leveransene med gris godkjent velferdsstatus. Det vil si at produsentene oppfyller alle kravene i DVP svin.

En grunnpilar i dyrevelferdsprogrammet er de obligatoriske veterinærbesøkene. Hvert år blir det gjennomført ca. 3300 besøk. Siden 2019 er det totalt gjennomført nærmere 23 000 dyrevelferdsbesøk i norske svinebesetninger.

Endringer i avviksstatistikken

Dyrevelferdsprogrammet videreutvikles kontinuerlig, både med nye krav og tydeligere vurderingskriterier. Registreringene viser at antall avvik har økt i 2025 sammenlignet med tidligere år. Samtidig har antall forhold som kan registreres som avvik økt. Flere avvik i statistikken betyr ikke en forverring i dyrevelferden, men kan skyldes en bedre og mer presis registreringspraksis. Et område hvor dette er særlig relevant, er vurderingen av strø. 

Mer konkrete beskrivelser av strø

«Tilstrekkelig mengde strø» er utfordrende å definere, og det er ulike oppfatninger både i husdyrnæringa og hos Mattilsynet. For å komme nærmere en felles forståelse, ble vurderingen av strø i dyrevelferdsbesøket endret i 2025.

Nå vurderes strø som et eget punkt, mens det tidligere inngikk som en del av vurderingen av liggeareal og renhold i bingen. Denne endringen bidrar til økt oppmerksomhet rundt et sentralt velferdstiltak og gir et bedre grunnlag for vurdering og oppfølging.

Tidligere ble strø vurdert som «dårlig», «tilstrekkelig» og «meget bra». Nå beskrives nivåene konkret:

• små mengder (mer gulv enn strø synlig) – gir avvik
• moderate mengder (mer strø enn gulv synlig) – gir anbefaling
• store mengder (gulv ikke synlig etter tildeling)
• talle/djupstrø

Selv om avvik knyttet til strø utgjør den største kategorien, betyr altså økningen i registrerte avvik ikke at grisene får mindre strø enn tidligere. Tvert imot rapporterer både veterinærer og rådgivere om en tydelig utvikling over tid: Det brukes langt mer strø og rotemateriale i norske svinebesetninger enn før.

Den nye måten å registrere og vurdere strø på er et verktøy for å videreføre den positive utviklingen. I en del besetninger er det fortsatt rom for forbedring.

Slakterianmerkninger synker over flere år 

I den utvidede sjukdomsregistreringen (USR) på slakteriene registrerer Mattilsynet anmerkninger på svineslaktene. I 2022 ble tre USR-koder inkludert i DVP svin: byller, leddbetennelse og åpent halesår. Disse tilstandene påvirker velferden hos grisene i betydelig grad.  

Den generelle trenden er at det blir færre USR-anmerkninger på gris, noe som kan tyde på at grisene følges opp tettere på gården. Det registreres også færre behandlinger for disse tilstandene i besetningene, som også indikerer bedre helse og velferd for grisene.

Behandling for halebitt har sunket med 35 prosent fra 2021 til 2025, mens det for leddbetennelse har sunket med 20 prosent. Leddbetennelse er den sykdommen som flest dyr behandles for.

Disse forbedringene viser at de som står for det daglige stellet har skapt bedre levevilkår for dyra. Men også her er det noen steder fortsatt rom for forbedringer.

Fortsatt mindre fiksering av purker

Det har vært et generelt forbud mot fiksering av purker i Norge i 25 år. Forskrift for hold av svin har likevel åpnet for unntak. I DVP svin ser vi at andel besetninger som ikke fikserer purkene i fødebingene i det hele tatt har økt hvert år. I dag oppgir over 82 prosent at de ikke benytter fiksering i det hele tatt.

Internasjonalt er fiksering av purker i fødebingene fortsatt standard. I tillegg til Norge, er det bare Sverige, Finland og Sveits som har et tilsvarende forbud mot fiksering, men med noe ulik praktisering.

Nytt obligatorisk kurs og velferdsplan er innført

Videre forbedringer i den norske svineproduksjonen forutsetter at både krav, kunnskap og praksis utvikles i takt. Et felles kunnskapsgrunnlag og enighet om hva som er god dyrevelferd er avgjørende for å løfte nivået ytterligere. Siden oppstarten i 2019, har dyrevelferdsprogrammet inneholdt et kompetansekrav. I 2025 ble et nytt obligatorisk e-læringskurs, «Holdning og handling», innført for å styrke kunnskapen om dyrevelferd og tydeliggjøre dyreholders rolle og ansvar. Per nå har ca. 1860 personer gjennomført dette kurset.

I henhold til forskrift om hold av svin, skal et dyrevelferdsprogram minimum stille krav om å ha en egen skriftlig plan for hvordan grisene skal sikres god velferd. For å ivareta dette kravet, er en velferdsplan nå inkludert i Helsegrissystemet. Planen beskriver rutiner i besetningen som sikrer etterlevelse av regelverk, oppfølging av veterinærens råd og ivaretakelse av dyr dersom dyreholder er fraværende.

Dyrevelferdsprogrammet for svin er et dynamisk verktøy. Målet er å dokumentere status, men aller mest å bidra til at nivået for dyrevelferd i norske svinebesetninger løftes ytterligere i årene som kommer.